"Å leve er ikke nok....
Solskinn..frihet, og en liten blomst må man ha.."

HC Andersen

søndag 20. mars 2011

Bil til besvær..?

Har begynt å øvelseskjøre med min sønn..og igår, da han kjørte hjem fra musikkøvelsen, tenkte jeg på hvor glad jeg var for at jeg hadde kjøpt ny bil..og akkurat da jeg hadde tenkt tanken..husket jeg de mange bilopplevelsene jeg hadde hatt med min gamle opel..

Først må jeg si at mitt forhold til bil kan beskrives som totalt fraværende....Jeg har aldri klart å lære meg de hersens bilkodene...og dette er ganske flaut å innrømme, men de som kjenner meg.. vet hvordan det er.. jeg kategoriserer biler etter farge..og har ikke helt skjønt at når det for eksempel heter både Toyota..å Avensis..så er dette er en å samme bil..
Uansett..Jeg kunne ha fortalt maaange historier om meg og bil...men jeg skal nøye meg med noen få...

I den tiden jeg gikk andre året på lærerutdanninga, kom det til et punkt at jeg måtte ha bil. Jeg hadde ingen oppsparte midler, og prøvde å finne en som var så rimelig som mulig. Jeg fikk tak i en Michubichi Spacewagon.(Tror det va en 84.mod).
Det var en 7-seter, må vite..Jeg måtte jo ha plass til mine fem barn, som da var i alderen 3-12 år.

Bilen så ut som den var hentet på skraphaugen.. Det var ikke trekk i taket innvendig,og den røykla hele nabolaget når jeg startet opp. Jeg oppdaget fort at startkabler var et must, og ble en mester i å traktere disse. Jeg lærte også ganske fort at jeg måtte ha et par liter motorolje i bagasjerommet..just in case...

Okei..bilen var gammel og skrøpelig..Men FOR en bruksverdi den hadde..Jeg fikk jo alle med når jeg skulle ut og kjøre..og siden vi bodde på landet, og det ikke var noen bussforbindelse å snakke om, var man avhengig av å bruke bil.
Så kom jo den dagen da bilen ikke ville gå lenger..God rest his soul...Jeg var NØDT til å finne meg en annen.. Det var igjen et poeng å finne en billig bil, da jeg gikk 3. året på lærerutdanningen, og hadde knapt nok til å ha smør på brødskiva.

Faren til en venninne tipset meg om en såkalt «gubbekjørt» Opel. Den var GRÅ og mye nyere enn den forrige... nemlig fra i 86. Men bilen var velholdt, det var til og med taktrekk..! Den kom nok til å gå noen år,og kostet bare 15 store.

Det eneste aberet var jo at det var en 5-seter, og at jeg måtte kjøre to turer når vi skulle et sted alle sammen. Men, men..jeg hadde ikke råd til noe mer, så jeg kjøpte bilen.
I alle fall...De første to årene gikk bilen som en klokke, men så begynte den å vise tegn til alderdoms svakhet. Jeg fikk igjen bruk for startkabler, for det gikk en god stund før jeg hadde råd til å kjøpe nytt batteri.

Når jeg så endelig hadde fått kjøpt meg et nytt batteri, begynte Opelen å vise en tendens til å bli frossen og uforutsigbar om vinteren. Etter hvert ble det standard å ta med seg en flaske varmt vann når jeg skulle ut og kjøre, for når jeg stoppet ved butikken, så frøs høyre bakhjul, og den eneste måten å komme seg videre på, var å tømme varmt vann over. Det sier seg selv at dette bare ble værre og værre, jo mer vann jeg tømte på, jo mer frossen var bilen NESTE gang jeg skulle ut og kjøre.

Det var også slik at låsene i fordørene va kjempeslitt, og når det var frost, var de umulige å få opp.
Jeg er en av dem som er ofte sett, idet jeg kryper inn bakdøra..bykser over til førersetet for å starte.. Når man så har fått start, er det enten å krype bak igjen, og ut bakdøra, eller vente til døren har tint såpass at man kommer seg ut. Da vil selvfølgelig ikke døra lukkes igjen, så det har hendt endel ganger at jeg måtte holde i døra MENS jeg kjørte, til den var såpass tint at det gikk an å lukke den.
Ellers var det en bra patent å få et av barna til å presse døren inn fra utsiden, mens jeg låste den fra innsiden..da satt den i allefall sånn passe fast.

En gang jeg hadde parkert på andre siden av hovedveien, måtte jeg ha to lange skøyteledninger slik at de rakk fra huset og over veien..og så måtte jeg bruke hårføner på låsene for å få åpnet dørene..for den gangen var det helt umulig å få en eneste dør opp...Jeg følte meg ikke særlig lur der jeg sto..mens bilene kjørte forbi..

Opelen har stoppet på de værst tenkelige steder..Forleden vår stoppet den midt i gata etter jeg hadde vært og handlet. Da måtte jeg gå gjennom hele adresselista på telefonen for å finne noen som var så snille at de kunne slepe bilen til et dertil egnet sted..å så va det inn på verkstedet igjen.

Så var det den gangen jeg dro til byen sammen med 60 % av arverekken..
Ja..først må jeg si at nå er det jo slik, at når man nærmer seg bestemoralder...så er det ikke bestandig man føler seg så fjong at det gjør noe...men denne gangen hadde jeg for anledningen sminket meg..og pyntet meg med skjørt som gikk over knærne, og lange støveletter.. og for en gangs skyld, så følte eg meg ganske vel..

Uansett...Vi koste oss på kafe, men da jeg kjørte ut derfa, kom det en mann springende ut i veien. Jeg stoppet,og han spurte om jeg var klar over at jeg hadde pungtert. (selvfølgelig. Et av de dårlige dekkene hadde kapitulert) Det var jeg ikke klar over, men jeg er jo en mester i omlegging av dekk, så det så jeg ikke noe problem i. I hvertfall ikke med det første.
Det var jo bare det at det regnet så innmari.. og så var det meg.. i kort skjørt og hele pakken... Jeg lurte meg opp på bensinstasjon og spurte så fint jeg kunne om jeg fikk lov å stå i hallen å legge om. Men nei... hallen var stengt.. det var jo lørdag. Jeg sendte barna inn på bensinstasjonen, og ga meg igang med omleggingen. Det var bare det at jeg hadde bedt 14-åringen min om å rydde i bagasjerommet noen dager før, og da hadde han samtidig tatt hjulkrysset ut av bilen..
Inne på bensinstasjon fikk jeg låne verktøy, men det passet ikke,å iom at det var stengt i hallen, var det ingen mulighet til å få tak i ett som passet. Regnet silte ned, og jeg følte meg mer og mer som en druknet katt, der jeg lå med det ene tynnstrømpebukse-kledte kneet på hjulkapselen mens jeg jekket opp bilen.
Det kom en bil, og jeg reiste meg og stavret meg bort for å spørre om jeg kunne låne et hjulkryss..sånn at jeg fikk løsnet hjulmutteren.. Sjåføren lette litt, og heldigvis hadde han rett verktøy. Jeg begynte å løsne mutteren, men den ene satt jo så innmari fast, og jeg vet ikke... Kanskje syntes han synd i meg, den mannen..for han satte igang med å hjelpe meg, enda jeg sa at jeg kunne gjør det selv..jeg var jo allerde svart på hendene. Da dekket var på, takket jeg så fint jeg kunne, og gikk inn på bensinstasjon med det verktøyet jeg hadde lånt..men som ikke passet.

Jeg syntes jo at hun smilte så, damen som sto bak disken, men jeg tenkte ikke noe særlig over det før jeg gikk på toalettet for å vaske meg på hendene. Da jeg kikket i speilet, så jeg ut som den damen i den shampo-reklamen.. hun som kom ned på bensinstasjonen for å kjøpe mer shampo..
Jeg hadde tydeligvis på ett eller annet tidspunkt i omleggingen klødd meg på nesen..og sminken hadde forflyttet seg nedover kinnene.. Jeg så ikke ut..!
Jeg fikk med meg barna, som hadde sittet tålmodig og ventet, forlot bensinstasjonen, og det gikk månedsvis før jeg turde å vise meg der igjen...
Det va da jeg bestemte meg forr at nå var det nok...nå SKULLE jeg ha meg en ny bil..
Men hvilken type..??
Jeg har en veldig god venninne som har en BLÅ bil, og den var jo veldig bra, syntes jeg..så kanskje jeg skulle se etter en slik..?
Jeg var i Bodø sammen med en annen venninne, som forøvrig var bilkyndig..og hun ble med meg på en bilforretning der.. Der var det utrolig mange flotte biler.
Det var jo bare det at selgaren hele tiden henvendte seg til venninnen min...som om det va HUN som skulle kjøpe bil. Jeg følte meg veldig ukomfortabel med hele situasjonen, og vi dro fra forretningen uten noe kjøp..
Nå er det jo slik at jeg er avhengig av bil, så jeg visste jo at jeg måtte finne på noe, og det fort..Jeg kan til tider være ganske kreativ..En stund vurderte jeg å avertere etter kjæreste...MED bil..
Jeg hadde annonsen klar i hodet...

» Våken og barnekjær snekker, med rørleggererfaring, sans for elektrisitetarbeid og sene kvelder, søkes for varig forhold..Bil påkreves...»

Etter å ha skrevet en liste med fordeler og ulemper.. slo jeg det fort fra meg...og gikk i banken med det fiiineste smilet jeg hadde for å søke om lån...og jammen fikk jeg positivt svar.

Så da vi hadde en periode med skikkelig vintervær forleden høst..skjedde akkurat det jeg hadde forventet.. problemene startet opp med min gamle venn, Opelen..med det resultat at jeg fikk regelrætt HETTA..som vi sier her nord, og jeg hastet avgårde til Toyota i byen på for å se hva de hadde.

Med min erfaring var jeg spesielt ute etter to ting:
Bilen måtte være billig i drift..og så måtte det ikke være reparasjonsutgifter i de nærmaste årene..
(ja, og så måtte det jo være cd-spiller, for den hadde vorr i ustand på Opelen i 3 år)
Det måtte også være plass til beina til min 14 år gamle sønn, som i løpet av kort tid hadde nådd en høyde på 184 cm..
(De som har talt, vil finne ut at det ble mer enn to ting)

Jeg hadde på forhånd sendt en kompis dit på rekognosering, og han sa de hadde en som lå i min prisklasse..og jeg ble kjempeglad da det viste seg at bilen var GRÅ!
I tillegg til å være grå, var det en Toyota Corolla fra 2001. FOR en fornøyelse å kjøre...og en total forskjell fra det jeg var vant til. men selgeren var usikker på hvilke deler som hadde vært skiftet på den, og jeg var jo litt engstelig for å bruke så mye penger på noe som kanskje ikke varte. Vi avtalte at selgeren skulle sjekke opp hva som var skiftet, og han lovte å ringe meg dagen etter.
De hadde ingen flere biler i min prisklasse på Toyota, så jeg dro videre til en annen forretning. Der traff jeg en meget hyggelig selger, og prøvde en Renault som ifølge vognkortet hadde RØKSØLV farge. Dette var en 2003 modell, og var ifølge selger i tipp topp stand. En meget komfertabel bil, med god plass til flaggstangføtter.
Jeg ventet på å få høre fra selgeren på Toyota, men det var ikke en lyd. Jeg var kjempenervøs.. visste ikke hva jeg skulle gjøre, men kjøpte kjøpte til slutt Renaulten.

Bilen va kjempefin, og sammenlignet med Opelen var den som natt mot dag.
Men så er det jo sånn at jeg til tider er forfulgt av en god posjon uflaks.. Jeg vet ikke helt hvorfor, men har tenkt på om det kan være at jeg har sånn KJEMPE utstråling som gjør at ting bare kortslutter når jeg kommer i nærheten, og da snakker jeg om elektriske duppeditter..og biler..
I alle fall.. 18 dager etter jeg hadde skrevet kontrakt, så stoppet min nye bil...den RØKSØLVE.. mens jeg kjørte...Jeg trodde nestn ikke at det gikk an..
Inn på verkstedet bar det, og der ble bilen stående i 6 uker, mens jeg kjørte forskjellige leiebiler. Jeg var ikke lenger så fornøyd med kjøpet..og undersøkte om jeg kunne heve det, men nei...det gikk nok ikke. Så det var med stor skepsis jeg fikk bilen tilbake rett før jul i 2009.
Men til min store glede, og til tross for min skepsis...bilen har gått så fint og det har ikke vært noe feil med den siden.

Alt dette tenkte jeg på da jeg kjørte fram og tilbake gjennom sentrum mens øvelseskjøringen foregikk..og jeg må få lov til å si at jeg nå har fått utvidet min horisont når det gjelder biler i alle fall...det er ikkje bare de grå bilene som er bra.. De røksølve bilene er jammen ikke så værst de heller....

4 kommentarer:

  1. Le le !! ja det har vorr nåkka med dæ og bila! :-)
    Ikje bære, bære uten bil.

    Og nu tar ongan over :-)

    Ha en fin kveld
    Stor klæm

    SvarSlett
  2. Hehe..næi, du veit korsn d e...
    Ha en kjæmpefin kveld du å...!
    Stor klæm tebake :o)

    SvarSlett
  3. :) Du får stille nån enkle krav tel pjokken ang enkel vedlikehold nu når han e begynt å kjøre, så slepp du kanskje fleire småpinlige situasjona:)

    SvarSlett
  4. Haha..ja, æ har allerede tinga han t sånn dærre skifting av lyspære, pluss at han å brorn har stått førr omlægging av dækk det siste året ;)

    SvarSlett