"Å leve er ikke nok....
Solskinn..frihet, og en liten blomst må man ha.."

HC Andersen

tirsdag 7. august 2012

Fottur i Trollheimen- Part II -Reisen


VI VAR PÅ VEI! Jeg kjørte for å hente søsteren min, vi skulle nå en buss som gikk kvart på fire denne søndagen i juli. Været var så som så..det var 6 grader og overskyet. Vi kjørte av sted til byen og jeg satte bilen på bussterminalen. Jeg hadde veid sekken hjemme før jeg for. Den var 11,2 kg og jeg synes den var tung, for da jeg prøvde den, kom jeg på at jeg hadde vært plaget med ryggen. Nå ble jeg litt engstelig for at jeg ikke ville klare å bære sekken, men jeg krysset fingrene for at det ville gå bra.
Da jeg kom til søsteren min, oppdaget jeg at jeg hadde glemt solbrillene. Jeg som er så lyssky.. Heldigvis hadde hun noen å låne meg. Typisk meg å være så vimsete.

Søsteren min fortalte at hennes sekk var tjue kg. TJUE KILO???? Hva i all verden har du pakket?? Vi satt på bussen og oppdaterte hverandre på det vi hadde med. Eh...sa hun...jeg har med en blomkål..og en fjellduk..og et tau.. Tau?? Hva skal vi med et tau?? Og en hel blomkål? Jeg lo så jeg fikk vondt i magen.. Hun hadde også tenkt å ta med en hodelykt, for det kunne komme godt med, det hadde hun fått råd om av samboeren. Hun hadde også tatt med en god del toalettsaker, og jeg måtte bare stikke henne med at det ikke var meningen at vi skulle ha med beautibagen på fjelltur. Jeg hadde bare solkrem, tannbørste, kam og bitte små flasker med shampo og dusjsåpe. I tillegg hadde jeg tatt med en førstehjelpspose, hvis uhellet skulle være ute...man vet jo aldri.




Så satt vi på bussen..og fem timer senere var vi fremme på togstasjonen. Jeg satte meg på en benk utenfor stasjonen, og like etter kom det en godt voksen dame og snakket til meg. Jeg kaller henne Anna. Anna var litt bekymret for en annen dame som hadde tatt samme buss som oss. Anna kjente ikke denne damen, men trodde at hun hadde glemt bagasjen sin, men jeg beroliget Anna med at buss-sjåføren sikkert hadde fått den med, eller kunne ordne opp i det hvis den andre damen hadde glemt den. Hun trakk et lettelses sukk, ble tydeligvis beroliget og satte seg ned ved siden av meg. Så er det det meg meg da, at det hender folk forteller meg ting jeg ikke vil vite. I alle fall, Anna satt i ca 10 sekunder før hun reiste seg og beklaget; Nei, her kan ikke JEG sitte. Du skjønner at jeg er så plaget med blæra, og her var det jo så kaldt å sitte. Ja, hun hadde vært hos legen, hadde vært SÅÅ plaget i vår, og han hadde sagt at hun måtte holde seg unna kalde sitteplasser. Det var ikke bare det at hun SA det. Til MEG, som hun ikke kjente. Det var måten hun sa det på.  Huffsan, sa jeg, mens jeg laget en alvorlig mine. Men egentlig så var det ganske komisk. Minn meg på at jeg ikke forteller vilt fremmede om MINE plager når jeg blir.. eh..voksen... Nok om det.

 Nå hadde vi 12 timers togtur foran oss, før vi ankom Oppdal. Vi hadde ikke bestilt sovekupe, vi antok at vi ville få sove i stolene, bare vi la dem  bakover. Vi snakket mer om det vi hadde med, og spiste blomkål og knekkebrød..og....blomkål. Vi var spente og full av energi. Men vi sov ikke akkurat godt..Vi våknet flere ganger i løpet av natten fordi vi mistet følelsen i bena. NEI, det har ikke noe med alderen å gjøre..!! Det var bare ingen steder å gjøre av dem. Men vi bet tennene sammen og prøvde å sove. Vi byttet tog i Trondheim og var veldig opprømt da vi reiste videre. Snart var vi fremme på Oppdal. Søstrene sisters var klar for å utforske Trollheimen!  Eventyret ventet. Vi var jo ikke klar over at vi på turen måtte utfordre egne grenser. For det måtte vi. Men det forteller jeg om neste gang.

mandag 6. august 2012

Fottur i Trollheimen- Planleggingen

Ja..så er jeg i gang igjen med blogginga..tror jeg.

Jeg fikk en idé om at jeg skulle ta en fottur i sommer. Helt alene, bare meg og naturen, i skjønn forening. Jeg har tidligere vært på fottur i Jotunheimen, men det er altså omtrent 16 år siden, så jeg kan ikke akkurat si at jeg er godt vant. MEN, jeg liker å gå på tur, og det gir meg en sjelden ro i sjelen. Og nå hadde jeg en stund hatt behov for å finne tilbake til roen..selv om mange kanskje ville si at jeg ER ei rolig dame.
Uansett, jeg meldte meg inn i Turistforeningen, og begynte å lete etter passende turer. Det måtte ikke være for krevende, men heller ikke pensjonist-tur, å neeei, jeg har vel NOE kondis. Jeg falt til slutt for en tre-dagers tur i Trollheimen, og begynte å planlegge. Jo nærmere jeg kom den tiden jeg hadde anledning til å dra, jo mer begynte jeg å tvile på at det ville være lurt å gå alene. Så jeg feiget ut og spurte søsteren min om hun kunne tenke seg til å bli med. Jeg sendte henne flere beskrivelser på turen. Hun ble heldigvis veldig tent av ideen og vi møttes for å planlegge hva vi skulle ha med. Planleggingen gikk for seg i midnattsol, med et lite glass hvitvin til... Vi kom frem til at vi måtte ha:

God stor ryggsekk
sovepose
mat for 5 dager
sitteunderlag                                                          
regntøy (det meldte store mengder regn)                      
fjellsko -to par
inneklær til bruk på kveldene..
ullklær
undertøy
toalettsaker
gnagsårplaster
myggspray
drikkeflasker
smertestillende
turklær-allværsjakke og bukse.
ullsokker
nøtter og sjokolade til å fylle energilagrene med.
godt humør

Vi var vel fornøyde med planleggingen og bestilte togbiletter til Oppdal en søndag i juli. Vi skulle bruke fem dager på turen, og det var med reisen.  Eventyret ventet. Og vi gledet oss.



Bestemorlykke..

Oi...det er visst en stund siden jeg skrev noe her.. man kan si det sånn at jeg har vært indisponert eller kanskje.. plaget med gikt?? Det er sånn som skjer med bestemødre, det har jeg lest et sted.
Nå glemmer jeg nesten å fortelle nyheten, som jeg skulle delt forlengs:
HURRA....!!! JEG HAR FÅTT ET NYTT BARNEBARN...! En kjempefin, nydelig, fantastisk og skjønn liten prinsesse <3 Hun er lillesøster til mitt andre barnebarn, som nå har rukket å bli to år og åtte måneder, og  som selvsagt OGSÅ er kjempefin, nydelig, fantastisk og skjønn. Jeg anser meg selv for å være ekstremt heldig og er veldig stolt av barnebarna.
 Det er så rart å vite at det nå kommer en ny generasjon..og det mens bestemor ennå er i trettiårene.. Ja, jeg sjekket på kalenderen..og etter mine kalkyler fyller jeg trettitretten i år.. Så det så.

Det å være bestemor er helt spesielt...det fyller hjertet mitt. Det er som en forelskelse..bare at det er bestemorlykke... Og denne bestemora er fylt til randen med bestemorlykke <3