"Å leve er ikke nok....
Solskinn..frihet, og en liten blomst må man ha.."

HC Andersen

mandag 10. januar 2011

Nytt år..nye forsetter...?

Tenk...Et nytt år..!! At det går an at tiden kan gå så fort..
Også jeg..som hadde så god tid i fjor...men plutselig, så var året omme.
Jeg kikket gjennom fjorårets nyttårsforsetter...hm..det gjensto ennå et par ting som jeg ikke hadde fått gjennomført. Som for eksempel at jeg skulle få malt ferdig garasjen..ja, dette nyttårsforsettet har forsåvidt vært en gjenganger de siste tre årene. Men, det er jo en grunn til at garasjen ikke ble malt.. Joda..det ER det. Det hadde seg nemlig slik at jeg var i skikkelig malemodus sommeren for tre år siden, og fikk en lys idè om å male huset mitt hvitt. Jeg kastet meg ut i det , og malte av hjertens lyst. Og huset ble malt..og om jeg får si det selv, så ble det veldig fint. Slitsomt..? Ikke verre enn at en blivende bestemor klarer det selv..Selv om det måtte tre strøk før å dekke den tidligere så røde fargen. 
Men så var det nå denne garasjen...den står jo bare en meter fra husveggen, og da jeg skulle male husveggen nærmest garasjen, måtte jeg fundere litt. Det var nemlig umulig å klatre opp i stigen fra den siden. Løsningen ble at jeg måtte bruke en stige til å klatre opp på garasjetaket, og SÅ måtte jeg klatre over i en ny stige som sto på bakken, men som var så lang at den nådde øverst i mønet.. 
Ja, det var jo ingen sak...det er jo ikke slik at jeg har høydeskrekk eller noe.. det var bare et spørsmål om å holde tunga rett i munnen..jeg måtte jo holde meg fast med den ene hånden, og male med den andre. Jeg malte og malte..og så sto jeg der øverst i stigen..og strakte meg for å nå helt øverst i mønet. 
Det var da jeg så det. Skrekk og gru...!! Jeg hadde akkurat malt i overgangen mellom veggen og takutspringet..og plutselig la jeg merke til at malingen begynte å bevege seg... Å nei..!! Det var en diger edderkopp...!! Den var skikkelig svææær..på størrelse med en fugleunge..ja, ihvertfall i mine øyne...
Nå har dere kanskje skjønt at når det gjelder edderkopper, så er terskelen min veldig lav. Jeg har født fem barn, skulle til å si, på strak arm..å uten noe om og men...men vis meg en edderkopp, og jeg forvandles til et skjelvende spøkelse.. men hva skulle jeg gjøre...? Jeg så det kravlet og kravlet før noe ramlet ned og traff platten med et klask. Jeg kikket ned, og kunne se at det levde, det som lå der nede. Jaja..tenkte jeg..godt jeg slapp med skrekken..der jeg sto øverst i stigen, uten mulighet til rask retrett.. Den falt i alle fall ikke på MEG. Mens jeg sto det og trakk et lettelsens sukk og strakte armen opp for å male ferdig den øverste delen, kom det frem en slags dott fra takutspringet, og før jeg visste ordet av det, rydde det ned 40-50 tråder, alle med en liten edderkopp i enden. Jeg kjente panikken grep tak i meg, men jeg kom meg jo ingen vei..så hva skulle jeg gjøre..? For å komme meg ned, måtte jeg klatre over på det skrå garasjetaket, og da trengte jeg begge hender.. Jeg sto som forstenet og så hvordan den ene hånden min var full av edderkopper, som så ut til å bli større og større jo mer jeg så på dem. Den andre hånden brukte jeg til å holde meg fast i stigen med. 
Dere syns kanskje at denne bestemora er ei veldig pysete ei..men la meg forsikre dere om at hun ikke er rådløs.. Jeg holdt hånden min ut i luften, lente meg mot stigen, dyppet malekosten i bøtta, og malte like godt hele den edderkoppbefengte armen min.
Ha ha...!! In your face...tenkte jeg og malte meg ferdig.. Så manøvrerte jeg meg over på garasjetaket og ned på fast grunn, og var riktig så fornøyd med meg selv. 
Det var da jeg fikk den store skjelven. Føttene forsvant under meg og jeg ble plutselig helt matt. 
Ja, jeg VET at edderkopper ikke er farlig...det er bare noe med dem som skremmer vettet av meg. Heldigvis har jeg minst to edderkoppterminatorer hjemme..og de stiller opp for mammaen sin, når det er fare på ferde. 
Når det gjelder maling av garasjen..så trenger jeg altså noen til å male den veggen som grenser mot huset, og det er altså DET som blir et av ÅRETS forsetter...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar