Heia Team Lisa... og pass deg Team Thom..for snart kommer Team Torun og Vårin...

Har sittet og sett på korslaget og hørt på de fantastiske korene....
Personlig heiet jeg på Team Lisa..i ekte nordnorsk ånd..men Team Thom var også et fantastisk kor, så seieren var fortjent.
Jeg har faktisk sunget i kor i min ungdoms vår.. Jo..det er sant. Begynte da jeg var 13 år. Historien bak akkurat det, var at jeg var den yngste av fem søsken..og de andre fire søskene mine og mamma var med og sang.. Først var jeg bare med på øvelsene..fordi jeg hadde lyst..men senere fikk jeg være med å synge. Når jeg tenker på det, så vi var jo nesten et kor selv..et familiekor..der vi hadde både sopran, alt og bass. Ja..vi manglet jo tenor, men du, så mange gode minner jeg har fra den tiden..med flerstemtsang i bilen og kortreff og konserter. Jeg husker faktisk ennå teksten på "Sølvet" ennå. Den er skrevet av Henrik Ibsen og jeg tror det var en som het Lammers som hadde satt melodi til:

Søøøølvet det er seg så eeeedelt et maaaalm..
Det smuuuldrer ikke som høøøstens halm.
Lååå det i jorden i tuuuusinde ååår.
Det skinner endooog
Det aldri forgååår.
Livets lyst er som høstens halm
sorgen er sølvet, det eeeedle malm..

Den brente seg altså inn i hukommelsen, men jeg må innrømme at det ikke var fordi jeg likte den så godt. men jeg har alltid likt å synge.

For et par uker siden satt søsteren min og jeg og ertet våre håpefulle.. Vi fabulerte om at VI, med vår fiiine stemme og korbakgrunn skulle melde oss på korslaget. Vi sang og vi danset..og ennå vi bare var to..kunne det for andre høres ut som vi sang trestemt. Sangen vi skulle delta med var klar. Det var  Lynni Trekreems "Færra te Mexico"
Vi sang av full hals..

no vil æ færra te Mexico....
ja, vi ska færra te Mexico.
Der ska æ ligg i sola å prøv å kom på rett kjøøøl.
Nu e det punktum finale
Du må se å smør på brødskiva di sjøøøl.

Jo mer vi sang, jo mer holdt ungene for ørene. Ja, la meg få lov å påpeke at vi for anledningen ikke akkurat sang med den fineste stemmen vi hadde. Men vi gjorde en fin figur. Men det ble liksom litt tamt..og til slutt kringkastet jeg på facebook at jeg søkte etter noen som kunne bli med oss på det store korslaget. Trodde jo det skulle bli kommentarstorm, men nei.. det var to som meldte seg, den ene var familie, og den andre meldte seg for å smøre brødskiva til både oss og seg sjøl..
"Vær så snill, mamma..og ikke meld dere på" hørte jeg i bakgrunnen.. "hyyysj" "Det går ikke, mamma..jeg blir flau"
Hva skal man gjøre..? Vi var i alle fall i skikkeli tullehumør og hadde det ganske morsomt med øvingen..etterhvert som vi byttet ut "Mexico" med Syden, kjøkkenet og Myre.
Når alt kommer til alt..blir det jo ikke noe korslag på oss. men man har det ikke mer moro enn man lager selv..
Og vi er jo et bra team...!
Heia Team Torun og Vårin...!
Nu ska æ færra å hente sønn min på diskotek...
å bære så det e sagt.. så kan HAN smør på brødskiva si sjøl...