Drømmehår.....

Alle går til frisøren for tiden... Jeg har også tenkt å gå til frisøren..har tenkt på det en god stund nå, men det er mange år siden sist og jeg er liksom blitt så vant med mitt lange hår.. og er redd jeg ikke vil trives med kortere... men så er det DET at det er litt slitt i tuppene..så jeg BURDE klippe det..i alle fall litt..men så er det det..hva hvis frisøren sier "nei, Vårin..dette håret er det ikke noe å gjøre med..du må klippe det kort"....!!! Da MÅ jeg jo til pers...! og skrekk og gru hvis jeg må klippe pannelugg...nei nei nei...
 Men altså..Mens jeg har gått å tenkt på å klippe meg..har mange i min omgangskrets vært og klippet seg. Muligens har underbevisstheten min jobbet veldig med akkurat det..hva vet jeg..? Uansett. i går natt.. da drømte jeg at jeg gikk til frisøren. Frisøren var en kompis av meg, som i virkeligheten ikke er noe i nææærheten av en frisør.. Jeg gikk altså til ham, og jeg var tilfeldigvis veldig trett den dagen, så jeg sa til ham at nå kunne det godt hende at jeg sovnet. Ikke før jeg hadde satt meg i stolen sovnet jeg.. og visste ikke mer før han vekket meg med at nå var jeg ferdig.





Ingen, absolutt INGEN kunne ha forberedt meg på det synet jeg så da jeg kikket i speilet. Han hadde laget tykke fletter..såkalte dreads.. som som liksom stakk opp av hodet mitt.. Åtte - ni tykke..vasete, klumpete pølser som slang rundt hodet. det var aldeles gruusomt... Jeg fikk ikke frem et ord, men bøyde meg fram for å ta en nærmere titt. Ingen pannelugg what so ever...! Og da jeg løftet på de førnevnte pølsene..så jeg til min skrekk at han hadde barbert meg på begge sidene av hodet, slik at jeg kun hadde hår i en bred stripe bakover. Jeg fikk tilbake talen og leste frisøren teksten mens jeg spekulerte på hva i all verden jeg skulle gjøre nå. Kunne ikke vise meg på jobb, det var i alle fall sikkert..

Frisøren..som altså var en kompis..syns jeg ble veldig RØFF og at jeg kledde den nye frisyren mye bedre enn den gamle. Han forlangte åttehundre kroner for spasen, men det ble for mye for en nå vandalisert bestemor, jeg lekset opp for ham på nytt og sa hva jeg mente om det jeg kalte hærværk av en jobb han hadde gjort. Jeg forlot salongen og det var slutt på DET vennskapet..og snek meg opp til en venninne for å få hjelp til å løse opp de sammenvasede flettene. Det tok flere timer, og etterpå så jeg ut som en sau på håret, det var fullstendig ødelagt..

La meg bare få lov til å beskrive følelsen da jeg våknet, og i lykkerus konstanterte at det hele bare var en drøm.
Det kommer ikke på taaale å oppsøke frisøren hverken nå eller i nærmeste framtid, det er i alle fall sikkert. Når det gjelder kompisen min..så kommer han ikke i NÆRHETEN av skalpen min...

Alt er ikke burde burde..

Åååå neeeei...!! Jeg våknet i panikk, idet jeg hørte søppelbilen stoppe oppe ved veien.. Boksen min sto den selvfølgelig nede ved huset, proppfull.  Det var det jeg visste..at jeg burde ha dratt søppelboksen opp til veien før jeg la meg.. men jeg hadde jo sett den reklamen med " alt er ikke burde burde" og i og med at jeg mer eller mindre var låst til godstolen i går kveld, var det lett å utsette til idag, det jeg burde gjøre igår..men JEG kunne jo ikke vite at søppeloperatørene hadde fått det for seg at de skulle være tidligere ute..og det med en hel HALV time..
Jeg summet meg heldigvis fort..og fikk ordnet opp i sakene..det vil si at jeg fikk vekket min yngste sønn, og før han visster ordet av det sto han på veien..passet opp søppelbilen på returen.og fikk tømt boksen.
Det er om å gjøre å være snartenkt..pluss å ha en velvillig arverekke..som er rask på foten...når man selv innehar noe jeg kaller for "burde burde"- gen...

Arverekken er også god å ha når man er sulten.. Min eldste sønn har stått på kjøkkenet i kveld og kokkelert... Hjemmelaget hamburger..Nam... Han er et unikum..og for meg, er bare det å se en mann i sving på kjøkkenet, grunn til å sette det berømmelige krysset i taket..
Okei, så er han er vel ikke en mann akkurat..han har nettopp fylt 16, men med sine 188 cm kan han passere som en..Uansett. jeg har stor tro på at han blir en svigermors drøm...en gang i fremtiden..selvsagt med en stolt mamma..men forhåpentligvis uten det "burde burde" genet...

Den som sover....

Av og til kjennes det at man ikke er eh...tjue lenger..men det er altså yyytterst sjelden... Men altså...Etter ååår med full fart fra morgen til kveld, kommer den dagen da man kjenner at det hadde vært sååå godt å slenge seg ned på sofaen etter middag..og bare lukke øynene et øyeblikk..og hvis man så gjør...er det godt å rettferdiggjøre det med at man er jo tross alt en bestemor..og bestemødre..de trenger hvile...

Det med søvn er visstnok kjempeviktig når man når en viss bestemoralder..det har jeg lest et sted..

Hvis det stemmer..har jeg antakelig hatt en bestemor i meg siden jeg gikk på grunnskolen. Jeg er nemlig ofte trøtt...Hvorfor det har vært sånn, vet jeg ikke. Jeg har vært hos legen utallige ganger, men de sier jeg er frisk som en fisk, og bugner av jern og andre viktige næringsstoffer. Likevel har jeg har alltid vært en trøtt person.

Jeg har sovnet av i de mest utenkelige situasjoner..og da særlig i bil, buss og andre fremkomstmidler. Jeg har sovnet i timene, på forelesningene og hatt store problemer med å holde meg våken under egen kjøring.
En gang mens jeg var veldig ung..sovnet jeg bak rattet..med det resultat at den bilen som bare var en uke gammel..lå mer eller mindre strødd i ei veigrøft.. Etter det fant jeg ut at det var best å stoppe når man ble trøtt.
Og stoppe gjør jeg.. Teknikken er utviklet gjennom år.. Det er bare å lene seg tilbake, lukke øynene og vips..så sover jeg..uansett hvor jeg er, uansett om jeg sitter eller ligger.

Det er enkelte forhåndsregler man må ta når man er en slik trøtt person, og har tenkt seg på kjøretur. Jeg har nemlig oppdaget at jeg blir trøttere hvis jeg er mett..så da er det om å gjøre å IKKE spise før man skal ut å kjøre.

Jeg har i perioder kjørt barna mine til og fra trening og til og fra pappahelg.. Ungene har etter hvert blitt vant til at når mamma stopper, er det bare å smøre seg med tålmodighet... Da har de sittet musestille og latt meg sove. Ja, de har lært at det er det beste, hvis de har lyst å komme frem til bestemmelsesstedet i rimelig tid.

Det har vært mange lange turer på dem, stakkars.. Jeg tenker spesielt på en gang jeg brukte syv timer på en fire timers tur..med fem barn i bilen. For ikke å snakke om en gang jeg ikke nådde ferga, og måtte kjøre rundt..d ble fem timer ekstra.

Jeg går sjelden til frisøren, det er jo å be om bråk... Min store skrekk er at jeg etter to minutter begynner å nikke, og plutselig så sitter jeg der med et stort hakk..midt i panneluggen..

Den mest uvanlige stedet jeg har duppet av..er hos tannlegen. Jeg kan på ingen måte klandres for det..det var en onsdag..og vi hadde spist på jobb.. Jeg la meg godt til rette i stolen og gapte det jeg var god for. Plutselig var jeg borte vekk.. Tannlegen trodde ikke sine egne øyne, men heldigvis varte det bare noen sekunder, og da det berømmelige hullet i gulvet ikke åpnet seg, så jeg ingen annen utvei enn å bortforklare med at jeg hadde sovet dårlig natten før.. Sannheten er at slike ting KAN skje..når tannlegen sitter og nynner mens han jobber..så egentlig var det ikke min feil..!!

Det å sovne på forelesninger, er en meget pinlig affære. Heldigvis har jeg vært velsignet med gode medstudenter som har vekket meg så diskret som mulig..i allefall i noen tilfeller. Andre ganger har jeg våknet med at latteren har runget fordi jeg har bikket fram over bordet og i farten streket over notatene mine. Jeg har fått høre det i ettertid også..men jeg trøster meg med at om tjue år er allting glemt..ja, det er nå min filosofi i alle fall..

Jeg er så heldig at jeg har en god venninne som jeg er en del på besøk hos..som er av den typen som bare kommer og legger et pledd over meg når jeg begynner å bikke..og så ber hun meg sove.. All ære til henne <3 Det varmer et bestemorhjerte..særlig siden hun er en tidligere medstudent..og en av de som har hatt det veldig morsomt når jeg har duppet av under forelesningene.. Hun er forøvrig også min selvutnevnte støttekontakt... men se..det er en annen historie....

Nytt år..nye forsetter...?

Tenk...Et nytt år..!! At det går an at tiden kan gå så fort..
Også jeg..som hadde så god tid i fjor...men plutselig, så var året omme.
Jeg kikket gjennom fjorårets nyttårsforsetter...hm..det gjensto ennå et par ting som jeg ikke hadde fått gjennomført. Som for eksempel at jeg skulle få malt ferdig garasjen..ja, dette nyttårsforsettet har forsåvidt vært en gjenganger de siste tre årene. Men, det er jo en grunn til at garasjen ikke ble malt.. Joda..det ER det. Det hadde seg nemlig slik at jeg var i skikkelig malemodus sommeren for tre år siden, og fikk en lys idè om å male huset mitt hvitt. Jeg kastet meg ut i det , og malte av hjertens lyst. Og huset ble malt..og om jeg får si det selv, så ble det veldig fint. Slitsomt..? Ikke verre enn at en blivende bestemor klarer det selv..Selv om det måtte tre strøk før å dekke den tidligere så røde fargen. 
Men så var det nå denne garasjen...den står jo bare en meter fra husveggen, og da jeg skulle male husveggen nærmest garasjen, måtte jeg fundere litt. Det var nemlig umulig å klatre opp i stigen fra den siden. Løsningen ble at jeg måtte bruke en stige til å klatre opp på garasjetaket, og SÅ måtte jeg klatre over i en ny stige som sto på bakken, men som var så lang at den nådde øverst i mønet.. 
Ja, det var jo ingen sak...det er jo ikke slik at jeg har høydeskrekk eller noe.. det var bare et spørsmål om å holde tunga rett i munnen..jeg måtte jo holde meg fast med den ene hånden, og male med den andre. Jeg malte og malte..og så sto jeg der øverst i stigen..og strakte meg for å nå helt øverst i mønet. 
Det var da jeg så det. Skrekk og gru...!! Jeg hadde akkurat malt i overgangen mellom veggen og takutspringet..og plutselig la jeg merke til at malingen begynte å bevege seg... Å nei..!! Det var en diger edderkopp...!! Den var skikkelig svææær..på størrelse med en fugleunge..ja, ihvertfall i mine øyne...
Nå har dere kanskje skjønt at når det gjelder edderkopper, så er terskelen min veldig lav. Jeg har født fem barn, skulle til å si, på strak arm..å uten noe om og men...men vis meg en edderkopp, og jeg forvandles til et skjelvende spøkelse.. men hva skulle jeg gjøre...? Jeg så det kravlet og kravlet før noe ramlet ned og traff platten med et klask. Jeg kikket ned, og kunne se at det levde, det som lå der nede. Jaja..tenkte jeg..godt jeg slapp med skrekken..der jeg sto øverst i stigen, uten mulighet til rask retrett.. Den falt i alle fall ikke på MEG. Mens jeg sto det og trakk et lettelsens sukk og strakte armen opp for å male ferdig den øverste delen, kom det frem en slags dott fra takutspringet, og før jeg visste ordet av det, rydde det ned 40-50 tråder, alle med en liten edderkopp i enden. Jeg kjente panikken grep tak i meg, men jeg kom meg jo ingen vei..så hva skulle jeg gjøre..? For å komme meg ned, måtte jeg klatre over på det skrå garasjetaket, og da trengte jeg begge hender.. Jeg sto som forstenet og så hvordan den ene hånden min var full av edderkopper, som så ut til å bli større og større jo mer jeg så på dem. Den andre hånden brukte jeg til å holde meg fast i stigen med. 
Dere syns kanskje at denne bestemora er ei veldig pysete ei..men la meg forsikre dere om at hun ikke er rådløs.. Jeg holdt hånden min ut i luften, lente meg mot stigen, dyppet malekosten i bøtta, og malte like godt hele den edderkoppbefengte armen min.
Ha ha...!! In your face...tenkte jeg og malte meg ferdig.. Så manøvrerte jeg meg over på garasjetaket og ned på fast grunn, og var riktig så fornøyd med meg selv. 
Det var da jeg fikk den store skjelven. Føttene forsvant under meg og jeg ble plutselig helt matt. 

Ja, jeg VET at edderkopper ikke er farlig...det er bare noe med dem som skremmer vettet av meg. Heldigvis har jeg minst to edderkoppterminatorer hjemme..og de stiller opp for mammaen sin, når det er fare på ferde. 

Når det gjelder maling av garasjen..så trenger jeg altså noen til å male den veggen som grenser mot huset, og det er altså DET som blir et av ÅRETS forsetter...